inmemory

Banderas var fra vårt andre kull. Egentlig var ikke han en av de utvalgte i kullet. Men fikk plutslig for meg at han måtte vi beholde. Ja, og sånn ble det. Angrer ikke på det nei, for maken til snill hund han var. Han var jo en pøbel og ødela en del her da.. men uansett hadde han ett hjerte av gull. Han elsket valper og småhunder. Han var helt ør i blikket da han så de. Måtte bare hilse på og kastet seg ned for ikke og virke så skremmende og stor. Han var en stjerne på jorden og er nå det i himmelen. Han er dypt savnet for han hadde en stor plass her.Var alltid stolt av og vise han frem. Han var en hund av min smak. Var ett sjokk den dagen han ble funnet død. Skjønte det ikke helt for han hadde ikke vist noen tegn til og være syk på noen måte. Dyrlegen mente det var hjertestopp. Men uansett er han ikke her med oss lengre så tar vare på de gode minnene og gjemmer de godt inne i hjertet mitt for alltid. Glemmer deg aldri. Hvil i fred,vi sees igjen!

Akita var min (sigrid) sin første egne hund. Hun fikk jeg i "bursdagsgave" av min søster da hun var året gammel da hun ikke kunne ha henne lengre og jeg og Akita var så glade i hverandre. Jeg husker jeg var så sjalu da hun kom hjem fra Stavanger med henne. Den søte valpen og jeg fikk ikke lov og ha hund... Men så lenge vi bodde i samme hus og rom side ved side så tilbrakte hun mye tid på mitt rom også:)

Da Akita var ca 3 år kom Jan Tore inn i livet våres. Han var egentlig litt redd for hver gang han kom på besøk så bjeffet Akita og døren smalt igjen. Da skjønte jeg fort at Jan Tore som kom,hehe. Ikke det at hun var farlig, men måtte jo si ifra:)Så da måtte jeg gå og lukke opp da. Og Akita ble så glad da hun fikk hilse på. Og etterhvert ble han like glad i henne som meg.

Da Akita var liten så ble hun tatt av en annen schæfer tispe så hun var alltid føre var. Så sammen med andre tisper gikk hun dårlig ...Men så gikk hun utmerket sammen med alle andre kryp som rotter til hester..
Joda, Elita og Rozarka gikk hun jo også fint med.Så det fantes unntak:)

Hun elsket og svømme. Hun kunne svømme,svømme,svømme..Ja, hun nærmest hylte av glede da hun så vann.
Og pinner/tennisballer eller kongen sin løp hun ofte med i munnen. Og ville ofte at vi skulle kaste..Og der var Jan Tore best for han kastet lengst i forhold til meg..

Ellers var Akita go`jenta til flere som hun selv har sagt og hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt!

Kvelden 10. Mai 2008 måtte vi desverre hjelpe henne over på den andre siden. Trist dag, men ville at hun skulle ha den verdigheten og gå inn til vetrinæren selv. Hun var flink til siste slutt.. Savner henne masse og kommer aldri til og glemme henne. Hun var unik!

If it should be that I grow frail and week and pain should keep me from sleep,

Then will you do what must be done, for this - the last battle cant be won.

You will be sad I understand,but don`t let grief then slay your hand,

For on this day,more than the rest,your love and the friendship must stand the test.

We have had so many happy tears,you woulden`t want me suffer so.

When the time comes please,let me go.

Take me where to my needs they`ll tend,only stay with me till the end

and hold me firm and speak to me untill my eyes no longer see.

I know in time you will agree it is kindness you do to me.

Although my tail its last has waved,from pain and suffering I have been saved.

Don`t grieve that it must be you who has to deside this thing to do.

We`ve been close - we to in these years,don`t let your harth hold any tears.

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden ...
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted;

REGNBUEBROEN

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør,
begynner det sin vandring til Regnbuebroen.
Der finnes det bølgende enger og åser
hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.
Det er nok av mat, vann og solskinn der
som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke,
de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen,
akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting ;
Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem,
noen de måtte forlate.
Alle løper omkring og leker til den dagen kommer
da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten ...

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.
Plutselig løper han bort fra de andre,
flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham,
- fortere og fortere…

Han har fått øye på meg,
og når jeg og min elskede møtes igjen
klynger vi oss til hverandre i usigelig lykke,
- for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han meg over hele ansiktet,
og hånden min kjærtegner igjen det elskede hodet,
og ennå en gang ser jeg inn i disse trofaste øynene
til han som så lenge har vært borte fra livet mitt,
- men som aldri forsvant fra hjertet mitt.

Så vandrer vi sammen over Regnbuebroen ...